lørdag 30. juli 2011

Med MS Strømsfoss på Haldenkanalen



Det snakkes så mye om telemarkskanalen, hver gang noen snakker om å ta en tur gjennom sluser og vakkert landskap. Men, det er en kanaltur, i hvert fall vi ikke hadde hørt om, før vi en herlig sommerdag besøkte Henning Kvitnes sin hjemby, Halden. Halden er som kjent, en av raggarnes siste bastioner og ligger idyllisk til ved foten av Fredriksten festning, der Carl den tolvte (heldigvis vil mange si) fant sitt endelikt. Historikerne er slettes ikke sikker på om han ble skutt av nordmennene eller av sine egne, som var mektig lei av despoten. Men Fredriksten festning og Carl den tolvte, er en annen historie vi kanskje vil blogge om ved en senere anledning.

Denne gangen vil vi ta for oss en av de vakreste sluseturene man kan være med på i Norge, vel så vakker som Telemarkskanalen, med MS Strømsfoss på Haldenkanalen. Denne kanalen utgjør den nedre delen av Haldenvassdraget og strekker seg fra Tistedal ved Halden, opp til Strømsfoss som ligger ca. midtveis mellom Halden i sør og Ørje i nord og som navnet tilsier, har gitt navn til skuta. En tur på rundt regnet, tre timer. MS Strømsfoss har fraktet passasjerer på dette kanalsystemet de siste 25 år og er et forholdsvis lite, men sjarmerende skip å reise med. Et annet skip som etterhvert kommer i drift igjen på denne kanalen, er dampskipet DS Turisten som kalles "Haldenkanalens Dronning". Dette dampskipet ble bygget så tidlig som 1887, ved Nyland Mekaniske Værksted i Kristiania. Da denne skuta ble ansett for å være for gammel og skulle "pensjoneres" ble den senket i Femsjøen, som er en del av Haldenvassdraget. Det var da MS Strømsfoss overtok, og gikk under navnet MS Turisten. Nå er den originale DS Turisten atter hevet, restaurert og snart klar til dyst. Faktisk skal det avgjøres, i år (2012), om skipet igjen skal få frakte folk på Haldenkanalen. Vi krysser fingrene for at dette stolte dampskipet skal få komme i drift igjen og når det skjer, skal vi uten tvil tilbake.

Idyll ved Tistedal. (Foto: Ellen M. Hveem)
Turen vår skulle begynne med en kombinasjon av en "Harrytur" til Töcksfors i Sverige, villmarkstur i lavvo, og deretter en avslappet tur med MS Strømsfoss fra Halden og opp til Strømsfoss. Overnattingen i lavvo skulle vi ha ved Strømsfoss, for dagen etter å kjøre ned til Halden for å besøke Fredriksten festning. Deretter skulle vi reise opp til Tistedal og ta MS Strømsfoss på kanalen, opp igjen til Strømsfoss. For å komme tilbake til Tistedal etter en herlig kanaltur, ble det valgt buss ned igjen for å hente bilen.
Grunnen til at vi ville ta turen fra Tistedal til Strømsfoss og ikke omvendt, var at vi syntes at man får størst utbytte av turen den veien. Men, som sagt, overnattingen ville vi ha i villmarka i Aremark. Etter tips fra den lokale kjøpmann dro vi opp i skogen, mot et vakkert vann kalt kutjern. 
Kutjern er vakkert, men håpløst for lavvo.
(Foto: Ellen M. Hveem)

Men, lykken står dessverre ikke alltid den kjekke bi, her var det så mye grunnfjell og lite jord, at det skulle vise seg umulig å få satt oppe en diger lavvo - tre meter høy og fire og en halv meter i diameter. Neste gang vi reiser til disse traktene, er det fjellteltet som blir med. Dermed var vi nødt til å finne en campingplass, noe som får det til å velte seg i en gammel villmarking. Men, når sant skal sies, så lå campingeplassen - Kirkeng camping - idyllisk nok til, langs ruta til MS Strømsfoss. 

Campingen lå idyllisk nok til, og folk var hyggelige. (Foto: Ellen M. Hveem)
Og folkene der var av det hyggelige slaget, men en campingplass var nok ikke helt det vi hadde tenkt oss. Ikke akkurat mye villmark over det!
Sometimes you win, sometimes you lose! På våre turer har vi lært oss, at alt ikke alltid går som vi har planlagt. Det å improvisere er en egenskap man bør ha med seg. Ikke noe å gjøre ved det, overnatting i lavvo er uansett en herlig måte å tilbringe en sommernatt på.

Lavvo i skauen er å foretrekke.
Illustrasjonsbilde.
(Foto:Ellen M. Hveem)

  


  




 

  



God utsikt fra det midtre kammeret.
Også Ellen da, som har høydeskrekk!
(Foto: Ellen M. Hveem)
Høye sluseporter og mye vann.
(Foto: Ellen M. Hveem)
Etter en fin dag i Halden med besøk på Fredriksten og god mat, møtte vi spent opp på kaia i Tistedal. Vel ombord ble vi møtt av en hyggelig kaptein, som kunne fortelle det meste om Haldenkanalen. Det kanskje mest spennende ved turen var å komme til Brekke sluser. Her finner du nemlig nordeuropas høyeste sluse-anlegg med sine 26,6 meter totale løftehøyde, fordelt på fire kammere. Her snakker vi om mye vann. Kapteinen nevnte at det største kammeret tapper ca. 300.000 liter i minuttet, eller noe deromkring. Uansett, enorme mengder vann og løftingen av skipet går radig. Det er dette som gir deg den beste grunnen til å ta turen nedenfra og opp til Strømsfoss. Det å få oppleve dette løftet og se de enorme vannmassene er utrolig imponerende. Slusene i Halden-vassdraget sto ferdig så tidlig som i 1852, og ble bygget under ledelse av Engebret Soot. Vassdraget ble på denne måten velegnet for blant annet tømmerfløting. Her har det vært et yrende liv langs breddene. Det opprinnnelige anlegget ble ødelagt av flom i 1861, og det nåværende anlegget sto ferdig i 1924. Engebret Soot er også opphavsmannen til Sootkanalen i Aurskog-Høland, som er norges eldste slusekanal-system.

Vel oppe på toppen av Brekke sluser, passerte vi en husbåt. I denne bor det en nederlender, som har reist med husbåten over store avstander. Han forsørger seg ved å ta forefallende arbeid slik som f.eks, her ved Brekke sluser. Senere fikk vi se et innslag på NRK om nettopp denne mannen. En original kanskje, men med en frihet de fleste av oss bare kan drømme om.

Et liv i total frihet. Noen bedre? (Foto: Ellen M. Hveem)
Ved den øverste delen av det opprinnelige slusesystemet, som nå ligger under vann, venter det en overraskelse. Hva dette er finner du ut ved å se videoen vår.

Sjekk videoen vår.
(Foto: Ellen M. Hveem)
(NB! Dette er en høykvalitetsvideo, og det kan ta noen minutter å laste den ned!)

Idyllene er mange, langs Haldenkanalen. (Foto: Ellen M. Hveem)

Spor etter mennesker finner man overalt. (Foto: Ellen M. Hveem)

Etter å ha passert de spennende slusene ved Brekke, seiler skipet videre opp gjennom kanalen. Underveis fikk vi oppleve å se spor etter tømmerfløting, gamle møller og annen virksomhet, som en gang hadde sin storhetstid langs kanalen. Skipet seilte i et ekstremt vakkert landskap, som vekslet mellom villmark og kulturlandskap, over store innsjøer og trange kløfter i landskapet. Ved den smaleste strekningen i kanalsystemet er det så trangt at det sies at man kan plukke blomster underveis, uten å gå fra borde. Vi fikk også gleden av å oppleve både ørnereir, herregårder og småbruk. Noen fremdeles i drift, andre bare minner om en svunnen tid. Verdt å nevne, er at det tilbys matservering ombord, og at skuta har alle rettigheter.

Når vi nærmer oss Strømsfoss, kjører vi gjennom det andre og siste sluseanlegget på denne strekningen, Tistedal til Strømsfoss. Dette anlegget forbinder Aremarksjøen og Øymarksjøen. Med sine beskjedne to meter løftehøyde, blir dette en lilleputt i forhold til anlegget ved Brekke. Men, likevel ganske fascinerende for de som er sjarmert av sluser. I Strømsfoss fikk vi et lite glimt av DS Turisten, som dessverre var tildekket av en presenning, på grunn av nevnte restaurering.

Vi skulle gjerne ønske at denne vakre turen gikk helt fram til Ørje, men videre på den strekningen er det kun et skip som går - DS Thor. Denne skuta eies av en venneforening, og dessverre kan denne benyttes kun av deres medlemmer. 

Enden av reisen ved brygga i Strømsfoss.
(Foto: Ellen M. Hveem)
Evig eies kun det tapte! På veien hjem etter denne idylliske helgen, punkterer vi på motorveien et godt stykke fra Oslo. Nei alt går ikke alltid slik man ønsker, men slikt faller fort inn i skyggen av en ellers meget vellykket tur.
Anbefales på det varmeste.






Vannveien videre til Ørje er også idyllisk.
(Foto: Ellen M. Hveem)